Stokker som forteller

I forrige blogginnlegg "Symboler og årstall" skrev jeg om inskripsjoner foretatt mens kvenna sto på Rundfloen ved Lutnes. Mange har risset inn navn og årstall i tømmerveggene også etter at kvenna kom til bygdetunet. Trysil Bygdetun har nemlig gjennom mange tiår vært et yndet sted for tobeinte og firbeinte turgåere, svermende unge par, folk som har trengt et sted å stikke seg bort med tankene sine og kanskje ei ølflaske, samt ungdommer med virketrang og en teljekniv på lomma. Det er noe eget ved det å risse navnet sitt i gammel treverk. På kvenna er de fleste innskripsjoner av nyere dato laget med blyant - også den som vi viser på bilde 1 fra venstre. Den 1. juni 1961 har en ung engerdøl ved navn Elgaaen vært på Bygdetunet og krotet navnet sitt på en stokk på kvennhuset. Hvem som har kortet tida ved kvennsteinene med å teljet inn årstallet 1838 vet vi ikke navnet på, men signaturen kan tydes til å være HAAS. 

Bilde 3 viser viser bokstaven Ö, en svensk versjon av en Ø. Bokstaven står for ØST og er hugget inn i forbindelse med at bygget er tatt ned for oppsetting et annet sted. Dette forteller oss to ting; at stokkene kvenna er bygd av, har vært i et annet hus tidligere. Slett ikke uvanlig for laftehus fra den tida. Det andre ö-en forteller oss, er at det må være en svenske som har tatt ned det opprinnelige huset og merket stokkene.

Det siste bildet viser et gammelt innhogg for en stokk, noe som igjen forteller at stokkene er brukt i et eller flere tidligere bygg. Dette innhogget er gjort for en "halvklovning", en stokk som er kløvd i to. Dette var vanlig for uthus, og særlig for seterhus, som ikke behøvde å holde kulda ute.

Nå har jeg skrevet mye om det vi har funnet under nedtaking av kvennhuset fra Rundfloen. Neste blogg skal handle om gjenreisinga - foreløpig i en hall et sted i Trysil.