Symboler og årstall

Velkommen til ukas kapittel i kvennbloggen! For ordens skyld: Kvenn er dialekordet vi bruker i Trysil for kvern. Kverna det handler om er den som står - det vil si sto - på Trysil Bygdetun i Innbygda. Den er nå tatt ned for restaurering, og det er denne prosessen jeg blogger om her.

Kverna ( i museets papirer er den kalt Kvernhuset) er opprinnelig fra Rundfloen i søre Trysil. I Trysilboka står det at garden ble ryddet og bygd opp i de nærmeste åra før 1844 og at kvenna kom ikke lenge etter. Den sto ved Gjeittjønna hvor det senere ble bygd dam. Det kom etter hvert ei ny kvenn på Rundfloen. Ikke lenge etter ble den gamle kvenna skjenket til Trysil bygdetun, eller Trysil Bygdemuseum som var navnet den gang. Som nevnt i det første innlegget i kvennbloggen, ble kvenna brukt siste gang i 1899.

Han som bygde Rundfloen het Henrik Mattisen og var av finneslekta Tosk som kom til Østenheden i Søre Osen omkring 1690. Finnenes gamle dyrkingsmåter med svedjebrenning ble brukt side om side med tradisjonelt jordbruk på Rundfloen. Det ble også dyrket en god del lin og hamp.

Denne uka viser jeg bilder av inskripsjoner på døra. En kan lure på om det var kjedelig å male korn, ettersom det ble lagt så mye flid i og brukt så mye tid på å risse inn symboler og initialer i døra. Det antas at også bønder fra de andre gardene i området fikk bruke kvenna på Rundfloen til å male kornet sitt. Kanskje står disse bak noen av inskripsjonene. Det er vanskelig å se at årstallene stemmer med merkeår i gardens historie, for eksempel generasjonsskifte, men muligens kan det være andre familiære høydepunkt som er risset inn og at initialene gjelder barnefødsler? I tillegg til årstall og bokstaver vrimler det av ulike symboler som vi gjenkjenner som finske vernesymboler, med andre ord vern mot sprell og fantestreker fra de underjordiske. Bilde 2 viser et kjent finsk vernesymbol. Inne i sirkelen står årstallet 1812. Dette året var et av flere uår som fulgte på hverandre i Trysil. Det er lite trolig at det ble noe modent korn på Rundfloen dette året. Det kornet de fikk malt, var nok innkjøpt og dermed enda mer dyrebart. At folkene på garden trengte vern mot de underjordiske dette året, er ikke å undres over. Overtroen var stor i Trysil, ikke bare hos de innvandrede finnene.