Eldre enn vi trodde

11.05.2015

Kvernhuset er 100 år eldre enn vi har trodd! Vi har gått ut fra at kverna fra Rundfloen, som denne bloggen handler om, er fra cirka 1840. Dette årstallet har vi funnet i papirer som er oppbevart i vårt arkiv på Trysil Engerdal museum. Hvem som har skrevet det og hvem som har gitt den opplysningen kan vi ikke se, og det var også grunnen til at vi ville undersøke dette nærmere. Fra Trysil kommunes arkiv har vi fått kopi av bakgrunnsmaterialet som ble brukt da Trysilboka ble skrevet. Emil Henriksen, født i 1872 har svart på et spørreskjema fra trysilbokredaksjonen, og på spørsmål nr. 19 svarer Emil Henriksen slik den 3/9 1940:

På Rundfloen var det to Kværner. En oppe ved Gjettjærne hvor der var Damm. Til tjærne førtes mere vann fra Vålbækken gjennem en gravet Kanal fra Nydammen længere nede i Bækken straks ovenfor Elva var Kværn, Opgangssag, Stamp å Barhakke som altsammen drives med vann. Kværna ved Gjettjærne blev brugt siste gang våren 1899. Siden noen år senere blev nævnte Kværn nedrevet å flyttet til Trysil bygdemuseum på Solbakken. Sagen blev brugt sistegang våren 1901. Stampen var næppe i bruk længere en til omkring 1860. Nu er alle bruk fjærnet fra Bækken. Når Gjettjærne Kværna ble opført vet Je ikke sikkert, men antageli omkring eller i 1740 talet (uthevet av bloggeren). Nedre Sag, Kværn m.m. kom senere, hvem som var første bygmester kjennes ikke. Men i 1845 var Mathis Eriksen Sagmoen (v. Grønnæss) der å Reparerte bruka.

I Trysilboka bind 1 står det at Emil Henriksen var medlem av herredstyret fra 1916 til 1919, han var sterkt interessert i lokalhistorie og kunne mye om det gamle Trysil. Mora var fra Rundfloen.

  • Utett laft
    1/2
    Trysil Engerdal museum
  • Tilpassing av stokk
    2/2
    Trysil Engerdal museum

Når vi snakker om alder på en tømmerstokk, er det tidspunktet for felling av treet det handler om. Det finnes gode metoder for å fastslå dette tidspunktet med stor nøyaktighet. Men det er en kostbar metode som bare brukes i utvalgte tilfeller. Som jeg har skrevet tidligere, var det vanlig at uthus ble satt sammen av stokker og bygningsdeler fra eldre stuer (bolighus), stuer som er kommet ut av bruk.

Det er sannsynlig at mange av stokkene i kverna fra Rundfloen har hatt et tidligere liv i andre bygg. Den store forskjellen i måten å lafte på tyder på dette. På den nederste delen av kverna er stokkene "me'dræjin", og ligger tett, og kan derfor ha vært en del av ei tidligere stue. Lenger opp blir det plutselig luft mellom stokkene (se det første bildet over).

Med bakgrunn i det som står over, kan mange av stokkene i Rundflokverna være adskillig eldre enn fra 1740. Vanligvis kan en se på lafteknutenes utforming i hvilket århundre stokkene er laftet. Når det gjelder Rundflokverna er slik at mange laftsknuter har råtnet eller er såpass slitt at det er vanskelig å anslå om det er sekskant- eller åttekantlaft. Når det gjaldt uthus som ikke sto inne på gardstunet, la en vel heller ikke så mye arbeid i  pyntinga av stokkene.

Med et bilde fra Åge Broløkkens som svinger øksa under rehabilitering av kvernhuset, tar jeg en pause i blogginga. Når vi kommer til takåsene og avslutning av arbeidet i laftehallen, eller  når vi starter gjenoppbygginga av kverna på bygdetunet, er jeg tilbake på bloggen. Inntil da - ha en fin vår! Besøk gjerne museene våre i sommer, Trysil Bygdetun i Innbygda og Blokkodden villmarksmuseum på Drevsjø!